Starten på slutten

Nå er det vel ikke sannsynlig at så mange følger denne bloggen lenger - det har vært LENGE siden siste innlegg. Det har sine forklaringer - f.eks. at utover våren og sommeren ble vi mer opptatt av å nyte den tiden vi hadde på Myken, etterhvert som vi så at slutten på vårt opphold nærmet seg. At vi også lenge drev butikk på fulltid, og at det ble slutt på de lange mørke kveldene spiller også sin rolle. Vi har imidlertid fremdeles en masse stoff (særlig bilder!) som vi gjerne skulle fått delt - og målet er nå å gjennomføre et oppsamlingsheat over de nærmeste ukene, i håp om å få til en "komplett" oversikt over vårt storslagne år på Myken.

Så den som måtte være interessert oppfordres til å følge med litt til - har du likt stykkene våre så langt, tror vi nok at du vil gjenkjenne stil og innhold i resten også! Her jeg sitter i Trondheim og ser ut i svart novembernatt (allerede før barne-TV er ferdig...) gjør det i alle fall godt å tenke tilbake på vår og sommer på Myken - og den som følger oss videre vil få se at det finnes planer om tilbakekomst... :-)

Myken-året sett med tenåringens øyne

Når Mykenåret vårt nå er over, og vi ligger i seilbåten ved gjestebrygga på Klokkegården på Rødøy og trøster og tørker tårer, passer det fint å legge ut en artikkel tenåringen har skrevet om skolelivet på Myken. Håpet er å få artikkelen publisert, men først legges den her på bloggen vår...:-)

---------------------------
Myken Skole

Myken er ei bitte lita øy og gammelt fiskevær ytterst på helgelandskysten. Det bor bare 20 personer her. På skolen er vi 4 elever, alle er søsken. Myken skole er både barne- og ungdomsskole, men har bare en lærer. Da de siste elevene forlot skolen forrige skoleår, så det mørkt ut for skolens drift. Derfor tok familien min en stor avgjørelse, og flyttet hit fra Trondheim for å bo her ett år. Det har gitt oss et fantastisk skoleår, og mange annerledes og fine opplevelser.
Vi har ett klasserom sammen. Av og til er det litt forstyrrende for meg når småsøsknene mine holder på med ”småskoleting”, men det er også litt trivelig. I pausene er det mye og holde på med. Vi har bordtennis- og biljardbord, og stort bibliotek.

I skolegården har vi et hønsehus med en kaklende flokk høner, og den mannevonde hanen Buster. Vi gjør det daglige stell, og får ferske egg tilbake. Noen av eggene selger vi, men de fleste blir til eggerøre på skolelunsj-kafeen.

Vi lager skolelunsj-kafé hver dag. Da samles alle, både elever, læreren, foreldre og en god del gjester rundt langbordet i biblioteket. Der serverer vi nystekte, hjemmebakte brød, te og mye godt pålegg. Mange ganger har vi også varm-mat. I begynnelsen av mai var vi på måsegg-rekking (sanking av måkeegg), og da var det nykokte måseegg på bordet. Vi betaler 20 kroner per person og overskuddet går til skoletur. I februar var vi på en ukes slalomkjøring i Hemavan i Sverige. Det var gøy! Alle elevene var flinkere enn læreren!

Jeg har tatt en prat med søsknene mine for å høre hva de mener om skoleåret på Myken.
Tvillingene Idun og Ylva (4. klasse) er begge opptatte av matlaging. ”Det er morsomst å bake kaker.” mener Ylva. ”Noen ganger får vi lage finn-på-kaker. Da velger vi selv hva vi vil ha oppi.” Idun syns det er godt med nybakt brød til skolelunsj-kafeen. Det som derimot ikke er gøy er når de voksne bare prater voksenprat rundt bordet. Idun er også glad for friminuttene der hun kan leke og spille biljard. ”Vi leker ofte Harry-Potter-leken, som vi har funnet på selv. Det er gøy!”

Arin (2. klasse) liker RLE timene når lærer Gro leser for dem. ”Da får jeg sitte på fanget hennes,” smiler han. Men han kjenner nok på at noen timer er litt i lengste laget for ham. Søster Idun kommenterer også at hun setter stor pris på bedre tid med læreren. ”Det er fint å slippe å rekke opp hånda i timevis.”

Det alle er mest opptatt av er nok hønene. ”Jeg syns det er veldig morsomt å ha høner, men det er en del arbeid. Vi må hente egg hver dag, sørge for at de har nok mat og vann, og ikke minst gjøre rent. Høner bæsjer utrolig mye!” sier Idun. ”Også må vi lufte Håp,” legger Ylva til. ”Håp er den syke høna som nesten ble drept av hønsehauken,” forklarer Arin oppspilt. ”Vi trodde hun var død. Jeg ble veldig lei meg og gråt mye. Men så fant Eyvor ut at hun ikke var død allikevel. Da ble jeg kjempeglad!” Håp overlevde, men hun kunne ikke gå. Derfor har Idun, Ylva og Arin måttet lære henne det. ”Fordi hun var avhengig av at vi bar henne rundt, ble hun veldig tam,” sier Idun. ”Hvis de andre hønene eller Buster kommer mot henne, gjemmer hun seg bak oss. Buster har prøvd å parre seg med henne, men hun vil ikke.” Det er ikke bare hønene Buster parrer seg med. En gang prøvde han også og parre seg med Arin! ”Buster hoppet opp på hodet til Arin, og rev av han lua!” ler Ylva. Han herper sko også, får jeg høre fra Idun. ”Han har ødelagt skoene til Ylva, ved å hakke på dem,” fortsetter hun.

I tillegg til hønene, har de også fått hilse på en annen fugl. ”En gang hjalp vi en skarvunge ned til sjøen,” forteller Ylva. ”Den gikk rundt i skolegården, og klarte ikke å fly tilbake til sjøen. Først fikk vi stryke den, før Gro bar den ned til fjæra, og satte den på vannet. Det er noe av det mest spennende jeg har vært med på her på Myken.”

Alt i alt virker det som om de liker å gå på Myken skole. ”Men av og til savner jeg vennene våre,” konstaterer Idun.

Myken skole med Hestmannen i bakgrunnen

Spente elever på første skoledag

Meg ved pulten min

Skolelunsj-kafe

Bordtennis i friminuttet

Noen ganger foregår undervisningen på gulvet

Idun, Ylva og Arin med Håp

Hønsegården

Skoletur med bålbrenning

Småskolen klapper en skarvunge

Myken skole i mørketida

Nytt innlegg fra tenåringen: skoletur til Valvær

Torsdag 27.05.10 var vi på skoletur til Valvær med seilbåten. Valvær er egentlig et naturreservat, men det er lov å gå i land på Inderøya og Sjåholmen. Det er opprettet et naturreservat der for å ta vare på alle sjøfuglene. På Valvær hekker det ærfugler, terner, teister, sildemåker og uvanlig mange skarver.

En skarvkoloni

De første som flyttet til Valvær var Arent Eliassen og familien, i 1851. På det meste har det bodd 7 familier der. Valvær ble dessverre fraflyttet i 1953. Husene ble enten revet eller ødelagt av vær og vind. Bare bedehuset og ei gammel rorbu står igjen. I tilegg er det mange ruiner, gamle grunnmurer, der.

Valvær - Rorbua i front, bedehuset bak, en utedo til venstre og et lite naust til høyre.

Mamma klatrer rundt i en ruin.

I 1893 ble moloen påbegynt. Den ble ferdig i 1898. Av og til, når det har vært veldig sterk storm, har den blitt ødelagt, men da har kystverket vært der ute og reparert den, så den står der fortsatt.

Fiske var viktig for Valvær. Det kunne være opptil 400 fiskere i Valvær på en gang! Det var spesielt skrei de fisket etter. I 1904 ble det bygd en brønn på Valvær. Etter det har det aldri vært noen vannmangel der. Fordi de bygde tak over brønnen slapp de også å få fuglebæsj i vannet. De var altså smartere enn folk på Myken.

Brønnen. Inni var det masse vann og en liten bøtte, som man kunne heise opp og ned.

Etter å ha beundret husene, ruinene og brønnen, gikk vi en tur til lykta.

Jeg og mamma (mest mamma) sitter og beundrer utsikten.

Ungene hadde det i hvert fall artig.

Tante Elin og Y på vei tilbake fra lykta.

Da vi kom tilbake fra lykta spiste vi kjeks og sjokolade. Det var godt!

Fergedama Y er klar til å frakte folk tilbake til båten.

Trygt tilbake i båten spiste vi litt mat, før vi seilte tilbake til Myken.

Elevbedrift for ungdomsskolen - Myken Hønseri

Tenåringen har i løpet av skoleåret på Myken hatt mange utfordringer utenom det vanlige. Ungdomsskoleelever skal gjennomføre faget "Elevbedrift". Dagliglivet ved Myken skole har bydd på mange muligheter til å høste erfaringer omkring det praktiske liv, og hun kunne velge blant både skolekafé og butikkdrift, men valgte å lage en oppgave om skolens egne høner - Myken Hønseri. Oppgaven gikk ut på å se på produksjon og effektivitet, samt lønnsomheten i hønseholdet gjennom en vurdering av investerings- og driftskostnader. Følgende blogg er derfor en posting av deler av oppgaven - med innhentet tillatelse fra unge opphavsretthaver. Mange tabeller og grafer - naturlig nok da behandling i regneark var en del av oppgaven!:



Dette er en oversikt over produksjon, kostnader og fortjeneste ved Myken hønseri.

Eggproduksjon
Vi fikk 10 høner og en hane i uke 43. Da var de 17 uker gamle. De begynte å verpe fredag i uke 45. Til og med uke 4 (87 produktive dager) har de verpet 777 egg.

Dag 51 ble det funnet 50 egg under hønsehuset. Disse har jeg spredt utover ca. fra dag 20-50.

Gjennomsnittlig eggproduksjon fra starten til uke 4 er 8,9. Men fordi dette inneholder oppstartsperioden, da de ikke la så mange, er dette tallet litt mindre enn i normal produksjon. Egg per dag i normal produksjon er 9,7. Det er høyere enn forventet, og tyder på at hønene trives her. Det er bra!

Vi antar hønene vil være produktive i et år. De har allerede vært produktive i 87 dager. Det vil si at det gjenstår 278 produktive dager. Hvis produksjonen fortsetter som normalt kan vi i løpet av den tiden vente oss 2692 egg. Til sammen vil hønene, på et år, legge 3469 egg.

Bruk av egg
Eggene har blitt brukt på forskjellige måter. En del har blitt gitt bort, noen har blitt solgt, og mesteparten har blitt brukt på skolelunsj. Der bruker vi i gjennomsnitt 10,2 egg per dag.

Investeringskostnader

Investeringskostnader er det vi har betalt på forhånd for å kunne komme i gang. For eksempel: bygge hønsehuset.

Totale investeringskostnadene har vært på 35 410,27 kr.
Myken skole har fått tilskudd til hønseprosjektet fra Storebrand, Nordland fylkeskommune og prosjekt Barn og Unge på til sammen 29 768,50 kr.

I tillegg har vi fått noen rentepenger og noe fra Bjørn (noe senere betalt tilbake som lønn). Vi har til sammen fått 32 393,02 kr til å gjennomføre hønseprosjektet. Det vil si at differansen mellom investeringskostnadene og finansieringen er 3 017,25 kr. Dette er det Myken skole måtte betale.

Driftskostnader
Driftskostnader er hva det koster å ha hønene i det daglige. For eksempel: hønsefor.
Vi har kun hatt utgifter til hønsefor og strøm. Strå til verpekassene og gulvet har vi fått gratis eller plukket selv.

Hønsefor
Det koster 145 kr for 1 sekk (25 kg) hønsefor. Vi har kjøpt hønsefor tre ganger:
· Første gang var i uke 43. Da kjøpte vi 2 sekker, som vi fraktet utover selv.
· Andre gang var i uke 49. Da kjøpte vi 3 sekker.
· Tredje gang var i uke 3. Da kjøpte vi tre sekker, og fraktet dem utover selv.
Til sammen har vi betalt 1439,94 kr i hønsefor. Dette er inkludert frakt.

Strøm
Strømutgiftene er delt opp i tre perioder:
· Uke 43-46 hadde vi bare varme på. Da betalte vi 50,4 kr per uke.
· Uke 47-53 hadde vi både varme og lys på. Da betalte vi 54,6 kr per uke.
· Uke 1-4 hadde vi infrarødlampe på. Den ga både lys og varme. Den kostet 16,8 kr per uke.
Vi har betalt til sammen 651 kr i strøm.

De totale driftskostnadene har vært på 2090,94 kr. Det vil si at vært egg koster 2,69 kr, hvis jeg bare tar hensyn til driftskostnadene. Men da har jeg tatt med både den tida de ikke la noen egg, og oppstartsperioden.

Driftskostnaden i kr per egg i full produksjon er 1,65 kr. Og så kommer investeringskostnadene i tillegg. Det er bestemt at investeringskostnadene skal spres utover 5 år, noe som er normalt i bedrifter.

Så når man tar hensyn til investeringskostnadene også, blir det plutselig mye dyrere!

(red.anm: eggene selges nå i sommerferien på butikken, til kr. 5 pr stykk, dvs. en ørliten fortjeneste også om man velger en avskrivningstid på hønsehuset på 5 år!)

Realitykjendiser?

Neida, vi har ikke glemt dere der ute, eller bloggen - det er bare det at livet på Myken innomellom er så morsomt og innholdsrikt at vi ikek har tid til å sitte inne og taste blogginnlegg!

Et eksempel er denne uka, hvor mye tid og energi har gått med til skoleavslutning, som ble godt besøkt av et TV-team fra NRK Nordland. Ungenes tilværelse i "ensomhet" på Myken, samt skolens usikre skjebne var i fokus, og vi synes selv det ble et fornuftig innslag:

http://www1.nrk.no/nett-tv/indeks/219276

(Klipp og lim - har ikke tid til å finne ut hvordan jeg skal gjøre lenka "klikkbar"...)

Vi har faktisk en god del blogginnlegg "nesten" klare (mangler f.eks. litt redigering av bilder) - så det er håp om at vi skal få ut en del ting til før vi flytter i båten vår for den (foreløpig!) siste måneden vår på Myken.

Følg med!

Ekspressleveranse

Det nærmer seg raskt Kristi Himmelfart, men her på Myken skjer det også spirituelle ting... Vi minner først nye og gamle lesere på en tidligere hendelse: bisettelsen av den stakkars haukedrepte høna for 3 mnd siden - noe som ble en både humørfylt og verdig seremoni, med en egen hønseflåte som ble døpt "Himmelekspressen":
I mellomtiden har det skjedd mye i hønsehuset - men tydeligvis også med dets eks-medlem! I går - på dagen tre måneder etter seremonien, kom nemlig Himmelekspressen tilbake - uten spor av sin passasjer! Ungene fant den i fjæra (hvor vi er helt sikre på at den ikke har tilbragt alle de tre månedene!), fortsatt i god stand, med både påmalt navn, den (fremdeles!) friske einerkvistsenga, og også ståltrådene som dengang holdt avdøde på plass. Men av høna var det altså slett ikke spor!

Nå skal vi være forsiktige med å dra de religiøse paralleller altfor langt, men at legemets forsvinning etter at vi alle så henne seile avsted mot et nesten klisjéaktig "Jesuslys" som strålte ned mellom skyene på bisettelsesdagen har vakt undring hos ungene er i alle fall hevet over tvil :-)

Hos oss i den eldre generasjon sitter vel kanskje kynismen for dypt til at det vil føre til de store og dyptgripende livssynsendringer, men moro var det i alle fall!

Prinsessa og våre tre minste i et hyggelig gjensyn med en godt bygd Himmelekspress - det har vært mer enn nok styggvær i mellomtida til at dens gode tilstand er overraskende!

Ultima Aurora

Nå skal jeg på ingen måte påberope meg en Knausgårdsk raptus, men tre bloginnlegg på like mange dager er i alle fall godt over vårt snitt i det siste! For et par innlegg tilbake (det om påska) endte jeg opp med å lyve: nordlysbildet fra påskeslutten ble ikke sesongens siste allikevel.

En av de første hverdagene etter påske åpenbarte det følgende synet seg på en tidlig og lys kveldshimmel:
Sett over hågene fra skoleplassen var det faktisk slik at mye av aktiviteten var på sørhimmelen - en indikasjon på to ting:

1. Man er langt nord, og
2. Nordlysaktiviteten er kraftig!

Slik sett har vi vært kjempeheldige i vinter - det har vært kraftig aktivitet ved flere anledninger samtidig med klar himmel og passelig våkne observatører. Auroraen har innimellom vært så fantastisk og inspirerende at jeg rett og slett ikke kunne la være å ta med disse siste bildene også!

Men at observasjonssesongen nå er slutt er det liten tvil om - det er altfor lyst om kveldene og nettene til at det er lett å oppdage Nordlyset, og om det er der blir det neppe like imponerende heller.

Derfor får Småhåguthuset "i flammer" med Nord(sørøst)lyset bli avslutningen på årets sesong:

(Trur eg...)

Håp er ute...

Trofaste - og oppmerksomme - lesere vil huske at det for en tid tilbake var diverse forviklinger i hønsegården. I ettertid har det skjedd mye - og spesielt med den stakkars høna som var haukens andre offer, og som alle trodde var død da den ble funnet. Da vi til slutt innså at hun faktisk levde, fikk hun raskt navnet "Håp" - og sist vi fortalte om henne bodde hun liggende i en kasse, og ble matet nærmest for hånd av ungene.
Bildene over og under viser Håp den dagen da alle voksne var enige om at det var det slett ikke (håp, altså...). Tildekkingen av de forferdelige sårene var nesten mer av hensyn til tilskuerne enn pasienten! Og sånn har det vært: vi voksne har nærmest bare ventet på at hun skulle bli en eks-høne, mens ungene har hatt kullsviertro hele veien, og ikke minst jobbet kontinuerlig for å ta vare på henne.

Hun la faktisk egg (riktignok i druestørrelse...) de to første dagene etter angrepet, men så ble det slutt, slik at den nærliggende sammenlikningen med Emil i Lønnebergas "Halte-Lotta" ble litt ... haltende.

Stort sett har håp ligget på siden i en egen verpekasse i en del av hønsehuset som de andre hønene ikke har tilgang til, hvor hun har blitt kost og kjælt med, og matet og vannet jevnt og trutt. Vi trodde lenge at balansenerven hennes var ødelagt, for hun klarte ikke å stå oppreist uten å støttes. Etterhvert utviklet det seg videre til at hun kunne løpe, men ikke gå - hun datt overende når farten ble for liten, som en god gammeldags veltepetter...

Stor var derfor overraskelsen når hun for en ukes tid siden begynte å verpe igjen - og denne gangen ordentlige, store, fine egg! Og frekvensen er også bra - omtrent ett om dagen, som de andre, friske hønene. Så hun er atter en gang et produktivt medlem av hønseflokken - men den nødvendige arbeidsintensiteten for de små bøndene ligger dog et stykke over resten av flokken når det gjelder å ta seg av henne.

Så gleden - og igjen overraskelsen - var stor da Håp for to-tre dager siden kom hoppende, springene og gående ut av hønsefjøset da ungene åpnet døra! Det inspirerte til å la henne få litt samkvem med de andre igjen - og begge parter var tydelig nysgjerrige på hverandre etter så lang tids separasjon. Hun er fremdeles sjanglete og ustø, men det er nok også delvis pga. at hun ikke har fått brukt de riktige musklene på lenge.

De andre hønene er snare til å hakke på henne - slik er vel dynamikken i en hønseflokk - så ungene passer fremdeles godt på henne på spaserturene. Den som har mest praktisk innstilling til det hele er dog hanen: I følge A paret han seg med henne tre ganger i rask rekkefølge ute i hønsegården, og det skal visstnok ha gått bra de to første, mens hun datt overende (av utmattelse?) den tredje og (foreløpig?) siste... Så nå har hun fått innvilget et par dagers pause fra den slags aktivitet!

Bildet over er fra Håps (midt i bildet, mellom I & Y, med stusselige halefjær) første egne spasertur på flere måneder - omgitt av "bevæpnede" barn for å holde mobbere og voldtektshaner unna. Hanen passer forøvrig på at voksne holder seg ute - fotografering innenfor nettet ville med stor sannsynlighet gitt en illsint hane på fotografens nakke...

Påskeleven

Leven? Ja, leven! For den som nettopp har startet som butikkdriver og venter storinnrykk av påskegjester (som alle er HYGGELIGE, men som noen ganger trenger litt tid til å omstille seg til forhold hvor man ikke har alt man kunne ha lyst på innen 10 minutters gange/kjøring...) er det en del leven forbundet med påska og tiden før. Faktisk såpass mye at at vi ikke har hatt tid til å blogge om det før en måned etterpå. Men nå er det her - vårt "foto-essay" om tida rundt påske på Myken.

Et veritabelt berg av varer ble mottatt i dagene frem mot påske, og krevde utstrakt barnearbeid f.eks. i prising og utsetting. Stort sett klarte vi å bestille fornuftig, slik at vi ikke brant inne med noe - det var f.eks. igjen bare 3 bokser øl etter at påskegjestene var forsvunnet ut Nordsundet, men fremdeles lar det seg gjøre å få kjøpt flere lammelår hos oss. (Og Erik: maten på Myken har blitt merkbart mer "spicy" i den siste måneden, etter at du fikk oss til å ta inn ca, 10 ganger så mye fersk chili som det ble solgt... :-) Beregning av bestillingsmengder og jobben for å unngå svinn er en kjempeoppgave - men mer om det i et eget innlegg senere dersom vi makter det!

Heldigvis synes ungene - både våre egne og diverse besøk - at det er morsomt å være med på butikkdrift. De priser, sorterer, rydder, betjener kasse, og må kun sjelden kastes ut for at de bråker for mye. Skolen har til og med innimellom tatt praktiske matematikkleksjoner på butikken, og det har vært til stor hjelp for oss nybegynnere i butikkfaget.

Omsider ser det nå ut til at vi kan trappe ned vår interimdrift av Myken Handel SA, da skipsekspedisjonen omsider er solgt til vår etterhvert gode venn Hafsteinn fra Island (som dukker opp på bilder lenger nede), og han og kona skal også drive butikken når hun ankommer tidlig i mai.

Det ryktes at vi snarlig skal tre inn i den moderne verden med datastyrt kasse og "bip-bip" laser strekkodeleser, så får vi se om det blir like morsomt. Vi tror vi har klart å overbevise de høye butikkmakter om at vi ikke trenger et automatisk rullebånd eller egne markerte parkeringsplasser for handicappede, men det spørs om de klarer å innse at butikken på Myken ikke er helt som andre butikker...

Etter lang og slitsom arbeidsinnsats på butikken, hjelper det godt på humøret å få lov til å lage et (galge?)tre med hengte seigmenn, som stod som pynt hele påska, og ble gradvis fortert i ukene etterpå.

Mange av påskegjestene - og kanskje særlig vår gode venn Jarle fra Mo - er flinke til å bidra: her lages det kaviar på rå rogn, noe som ble en stor suksess i avdelingen for særs kortreist mat!

Så, selv om butikken innimellom er slitsom å drive (og heller ikke er spesielt vakker...), så har den nå fått en egen plass i vårt hjerte, og blitt vår butikk. Og viktig er den også - for Myken som samfunn er den en av de viktigste faktorene å ha på plass, og vi er glade for å ha kunnet hjelpe til i den prosessen.

Litt tid til andre ting er det dog også blitt - spesielt i dagene før palmehelga var det et fantastisk fint vær, og omsider ble det også satt ut noen småbåter fra vinteropplag - slik at vi kunne mase oss til å låne båt og få kjenne ufast grunn under føttene igjen...

For første gang på lenge kunne vi da få sett Sørløkta fra sør - det er lenge siden det har vært greit å gå ut sundet med en såpass liten båt som Gros - det er gjennom vinteren nesten alltid dønninger som slår inn over bergene og lager uforutsigbare bølgeforhold i utløpet.

Skjønt fint vær - på Myken kan det gjerne skifte flere ganger i timen, og bildet over er fra stien til sørløkta i snøstorm dagen etter bildet fra havet ble tatt...

Litt åndelig innhold av påska er det tross alt - men ikke mer påtrengende enn veggdekorasjonen på forsamlingshuset, hvor en strålende ta-med-mat-og-del-med-andre påskelunch på Skjærtorsdag ble organisert i hovedsak av Irene og Ann-Marit. Med basar og stor stemning er den et flott og tradisjonelt påskefenomen på Myken.

Sjurøya er ikke veldig stor, men mer enn stor nok til å finne gode gjemmesteder til påskeegg (som antakelig kom med en påskehare som blindpassasjer med besøk av gode venner fra Trondheim...). Sjurøyura - en gedigen labyrint av kampestener, huler og stup - ble brukt til formålet, og i finværet var det en fryd for både store og små å tilbringe Langfredag ute.

Sjokolademengden var mer enn akseptabel, og med det ulendte terrenget, så rekker man å ta av det verste av sukkerkicket også før man kommer hjem til roligere forhold...

1. påskedag var opprant også med maksvær - og slukket sorgen! Mye av æren for at dagen ble ekstra fin skal gå til Ragnhild, som stilte opp som lokalkjent guide på en tur gjennom (bokstavelig talt) og over hågene på sørøya. Her var det mye nytt og morsomt å lære for både nye og gamle Mykenboere!

Noen turdeltakere var mer klatrevillige og -dyktige enn andre... Vi voksne ble stort sett stående nedenfor og måpe (mer eller mindre bekymret), mens vi følte oss godt fornøyd med å få vist at ungene våre i alle fall ikke (lenger?) er noen typiske byunger!

Når det er sagt, bør ovenstående bilde tas med - U2 som var på besøk i dagene før, er heller ikke "typiske byunger", og alle vi voksne visste at de hadde full kontroll på kanten av stupet... :-)

Videre på Ragnhilds guidete tur - kanskje noen av de tilreisende ikke visste at vi ikke finner ferskvannsfisk på Myken...?

Hafsteinn - vår nye ekspeditør (og etterhvert også butikkmann) skuer ut over sitt nye rike. Lovund i horisonten, mens Træna akkurat ikke vises bak bergnabben til høyre.

Hafsteinn og Bjørn nyter sola og sovner i lyngen mens hele turfølget nyter livet (etter pølser og marshmallows på bål) i solveggen i Saustia. At våren i ettertid har vist seg å være en ustadig elskerinne får så heller være - her var vi alle overbeviste om at sommeren var rett rundt hjørnet!

Med påskegjestene mette og fornøyde og hjemreiste, senket roen seg igjen over Myken, og vi runder dette innlegget av med noen bilder av tilstanden. Over ser vi sørvestover fra minnestøtta mot Bjørnebo (som snart er ukjennelig etter diverse ombygging - følg med!), Utheim og Småhågan.

Intet bilde-essay fra Myken er komplett uten et glimt av Træna - her ligger hun og koser seg i horisonten i finværet... (Kanskje vi egentlig har et slags "lillebrorkompleks" overfor Træna? Nei, det tror jeg egentlig ikke - selv om det er veldig fint der, så er det altfor mye folk på Træna!)

En titt nordøstover fra støtta i den blå timen - som har vært så fin gjennom hele vinteren, men som nå sier farvel og blir lenge borte!

Solnedgangene er blitt lengre og lengre - og snart er de helt borte også - livet er godt på Myken!

Noen av de siste mørke nattbildene vi får til for denne gang - over ser vi igjen sørvestover fra minnestøtta.

Jeg likte dette motivet (og spesielt skyene) så godt at jeg like gjerne tok (nesten) det samme en gang til :-)

Vi kan ikke utelate nord-øst heller - det er jo der Mykens sentrum ligger! Vi i utkanten er glad for at vi har dette pulserende miljøet å trekke veksler på når vi føler oss ensomme... :-)

Nordlyset gir seg nok slett ikke, selv om det nå er lyst om kveldene og natta - det er bare det at vi ikke kommer til å se det. Derfor måtte dette bildet med - sannsynligvis sesongens siste synlige Aurora. Vi hadde amerikabesøk sist uke, og på tross av ivrig speiding hver kveld/natt måtte vi konkludere med at det nå nok er for sent. Men - nye tider - nye muligheter: vi har elsket vinteren og den tidlige våren på Myken, men noe sier meg at vi kommer til å være rimelig fornøyde med ordentlig vår- og sommerliv også!