Vinterstemning

Når nå - endelig! - kulda ser ut til å slippe taket, er kanskje tiden inne for å dele noen av de store visuelle inntrykkene som har stått på rekke og rad gjennom "mørketida". De siste ukene har vært kaldere enn på lenge, og spesielt varigheten har vært ille. Hus og anlegg på Myken er ikke bygget for tosifret antall kuldegrader i lang tid, og det er knapt et hus som ikke har hatt frosne innløp eller (verre!) avløp... Men det som har gjort mest inntrykk er allikevel alt det mektige som finnes rundt oss hele tiden - mørketida evner ikke å skjule det, kun å gjøre det anderledes og noen ganger enda mer eksotisk! Det som følger, er derfor et slags "foto-essay", med bilder fra vårt nærmeste miljø. Motivene går igjen, men forhåpentligvis klarer vi å vise litt av hvor uendelig skiftende lys og stemninger kan være her ute. Håper dere liker det!
(Klikk på bildene for større versjoner, men vær klar over at kvaliteten er noe redusert for å gjøre størrelsen håndterlig.)

Tur til Sørløkta på årets korteste dag. Selv om Polarsirkelen ligger mellom oss og Lovund (som sees til venstre for sola), er sola oppe, og skumringen er lang nok til at dagen er ganske lys. Flere faktorer bidrar til dette "uventede" faktum:

(1) Lysbrytninga i atmosfæren gjør at sola ser ut til å stå høyere enn den "egentlig" rent geometrisk gjør [min forklaring].

(2) Vi befinner oss tross alt en del meter over havet (selv om høydene på Myken ikke akkurat gir oksygenmangel (unntatt kanskje utsiktsmessig!)) [Bjørns forklaring]

(3) Vi ligger så utrolig åpent og fritt til - ingenting stenger for lyset (eller været...), og alt som er av skumring og grålysning kan nytes til fulle. Vi er aldri i skyggen av noe som helst her ute! [Trudes forklaring]

Træna ligger alltid i horisonten, men er ikke alltid så godt synlig som dette. I det siste har vi nesten vært litt misunnelige på Trænbyggen: de har et økende folketall! Men de har det sikkert ikke like fint som oss...

Jeg har brukt en god del tid som værobservatør for Meteorologisk Institutt gjennom vinteren, og da er dette et fint eksempel på "Cm = 4, Linseskyer [...] Informasjon om disse skyene er viktig for flytrafikken."

Jeg forlanger (men forventer ikke) å bli trodd når jeg forteller at det nesten virker som det er fullmåne på Myken hele tiden - jeg har i alle fall aldri lagt merke til den så ofte før... Dette må være et av de få bildene hvor den mangler en liten skalk :-)

Snøen har vært litt "av og på" - mer "på" enn vanlig, skal vi tro den gjengse oppfatning. Dette bildet fra Nordvarden kunne nesten ha vært tatt på sommeren, bortsett fra én ting: det er nesten aldri like klart på sommeren, med disen stadig liggende i horisonten.

Vårt kjære hjem, "Småhaugan"

Alltid lett å se om det er flo eller fjære når snøen ligger over holmene.
Måsen har perfekt kamuflasjedrakt!

"Mellomfase" på brygga: adskillig færre båter enn når trønderne på vei til Lofoten heller slo seg til her fordi Mykenfisket var så bra, men adskillig flere enn når til og med de lokale fiskerne nå planlegger å dra over til Røst for å få tak i torsken...


Det finnes ikke noe mer rolig og stemningsfylt enn Myken en stille, blå vinterdag... Og i snøen kan man kjenne igjen sporene til hver innbygger, og se hvor de har gått. (Stor oppstandelse og hodekløing før vi til slutt innså at de rare sporene som dukket opp en dag var fra Trudes høyhælte støvletter som var tatt på for "bytur"!)

Forhåpentligvis var syklisten annetsteds...


Skyer er uendelig mye mer fascinerende og interessante når man ser dem som hele vegger, heller enn som små glimt mellom høye byhusvegger...

Dere trodde kanskje at vinterfargepaletten vår bare var blå? Så feil kan man ta...

Ok, det er en del blått... På vei tilbake til sivilisasjonen etter en tur til Sørløkta. Å ikke komme seg tilbake før det blir mørkt kan være ubehagelig.

Vinden er gjerne så konstant at man glemmer den - inntil den en dag er helt borte, og serverer speilflater i 360 graders vinkel...

Man får gjerne litt tid til å forberede seg på de innkommende bygene.

På ett eller annet vis virker det som om skyene stort sett er alle andre steder rundt oss, og at dersom det finnes et hull i skydekket, beveger sola seg raskt dit...

Ja, Myken føles ofte som skatten ved regnbuens ende!