Påskeleven

Leven? Ja, leven! For den som nettopp har startet som butikkdriver og venter storinnrykk av påskegjester (som alle er HYGGELIGE, men som noen ganger trenger litt tid til å omstille seg til forhold hvor man ikke har alt man kunne ha lyst på innen 10 minutters gange/kjøring...) er det en del leven forbundet med påska og tiden før. Faktisk såpass mye at at vi ikke har hatt tid til å blogge om det før en måned etterpå. Men nå er det her - vårt "foto-essay" om tida rundt påske på Myken.

Et veritabelt berg av varer ble mottatt i dagene frem mot påske, og krevde utstrakt barnearbeid f.eks. i prising og utsetting. Stort sett klarte vi å bestille fornuftig, slik at vi ikke brant inne med noe - det var f.eks. igjen bare 3 bokser øl etter at påskegjestene var forsvunnet ut Nordsundet, men fremdeles lar det seg gjøre å få kjøpt flere lammelår hos oss. (Og Erik: maten på Myken har blitt merkbart mer "spicy" i den siste måneden, etter at du fikk oss til å ta inn ca, 10 ganger så mye fersk chili som det ble solgt... :-) Beregning av bestillingsmengder og jobben for å unngå svinn er en kjempeoppgave - men mer om det i et eget innlegg senere dersom vi makter det!

Heldigvis synes ungene - både våre egne og diverse besøk - at det er morsomt å være med på butikkdrift. De priser, sorterer, rydder, betjener kasse, og må kun sjelden kastes ut for at de bråker for mye. Skolen har til og med innimellom tatt praktiske matematikkleksjoner på butikken, og det har vært til stor hjelp for oss nybegynnere i butikkfaget.

Omsider ser det nå ut til at vi kan trappe ned vår interimdrift av Myken Handel SA, da skipsekspedisjonen omsider er solgt til vår etterhvert gode venn Hafsteinn fra Island (som dukker opp på bilder lenger nede), og han og kona skal også drive butikken når hun ankommer tidlig i mai.

Det ryktes at vi snarlig skal tre inn i den moderne verden med datastyrt kasse og "bip-bip" laser strekkodeleser, så får vi se om det blir like morsomt. Vi tror vi har klart å overbevise de høye butikkmakter om at vi ikke trenger et automatisk rullebånd eller egne markerte parkeringsplasser for handicappede, men det spørs om de klarer å innse at butikken på Myken ikke er helt som andre butikker...

Etter lang og slitsom arbeidsinnsats på butikken, hjelper det godt på humøret å få lov til å lage et (galge?)tre med hengte seigmenn, som stod som pynt hele påska, og ble gradvis fortert i ukene etterpå.

Mange av påskegjestene - og kanskje særlig vår gode venn Jarle fra Mo - er flinke til å bidra: her lages det kaviar på rå rogn, noe som ble en stor suksess i avdelingen for særs kortreist mat!

Så, selv om butikken innimellom er slitsom å drive (og heller ikke er spesielt vakker...), så har den nå fått en egen plass i vårt hjerte, og blitt vår butikk. Og viktig er den også - for Myken som samfunn er den en av de viktigste faktorene å ha på plass, og vi er glade for å ha kunnet hjelpe til i den prosessen.

Litt tid til andre ting er det dog også blitt - spesielt i dagene før palmehelga var det et fantastisk fint vær, og omsider ble det også satt ut noen småbåter fra vinteropplag - slik at vi kunne mase oss til å låne båt og få kjenne ufast grunn under føttene igjen...

For første gang på lenge kunne vi da få sett Sørløkta fra sør - det er lenge siden det har vært greit å gå ut sundet med en såpass liten båt som Gros - det er gjennom vinteren nesten alltid dønninger som slår inn over bergene og lager uforutsigbare bølgeforhold i utløpet.

Skjønt fint vær - på Myken kan det gjerne skifte flere ganger i timen, og bildet over er fra stien til sørløkta i snøstorm dagen etter bildet fra havet ble tatt...

Litt åndelig innhold av påska er det tross alt - men ikke mer påtrengende enn veggdekorasjonen på forsamlingshuset, hvor en strålende ta-med-mat-og-del-med-andre påskelunch på Skjærtorsdag ble organisert i hovedsak av Irene og Ann-Marit. Med basar og stor stemning er den et flott og tradisjonelt påskefenomen på Myken.

Sjurøya er ikke veldig stor, men mer enn stor nok til å finne gode gjemmesteder til påskeegg (som antakelig kom med en påskehare som blindpassasjer med besøk av gode venner fra Trondheim...). Sjurøyura - en gedigen labyrint av kampestener, huler og stup - ble brukt til formålet, og i finværet var det en fryd for både store og små å tilbringe Langfredag ute.

Sjokolademengden var mer enn akseptabel, og med det ulendte terrenget, så rekker man å ta av det verste av sukkerkicket også før man kommer hjem til roligere forhold...

1. påskedag var opprant også med maksvær - og slukket sorgen! Mye av æren for at dagen ble ekstra fin skal gå til Ragnhild, som stilte opp som lokalkjent guide på en tur gjennom (bokstavelig talt) og over hågene på sørøya. Her var det mye nytt og morsomt å lære for både nye og gamle Mykenboere!

Noen turdeltakere var mer klatrevillige og -dyktige enn andre... Vi voksne ble stort sett stående nedenfor og måpe (mer eller mindre bekymret), mens vi følte oss godt fornøyd med å få vist at ungene våre i alle fall ikke (lenger?) er noen typiske byunger!

Når det er sagt, bør ovenstående bilde tas med - U2 som var på besøk i dagene før, er heller ikke "typiske byunger", og alle vi voksne visste at de hadde full kontroll på kanten av stupet... :-)

Videre på Ragnhilds guidete tur - kanskje noen av de tilreisende ikke visste at vi ikke finner ferskvannsfisk på Myken...?

Hafsteinn - vår nye ekspeditør (og etterhvert også butikkmann) skuer ut over sitt nye rike. Lovund i horisonten, mens Træna akkurat ikke vises bak bergnabben til høyre.

Hafsteinn og Bjørn nyter sola og sovner i lyngen mens hele turfølget nyter livet (etter pølser og marshmallows på bål) i solveggen i Saustia. At våren i ettertid har vist seg å være en ustadig elskerinne får så heller være - her var vi alle overbeviste om at sommeren var rett rundt hjørnet!

Med påskegjestene mette og fornøyde og hjemreiste, senket roen seg igjen over Myken, og vi runder dette innlegget av med noen bilder av tilstanden. Over ser vi sørvestover fra minnestøtta mot Bjørnebo (som snart er ukjennelig etter diverse ombygging - følg med!), Utheim og Småhågan.

Intet bilde-essay fra Myken er komplett uten et glimt av Træna - her ligger hun og koser seg i horisonten i finværet... (Kanskje vi egentlig har et slags "lillebrorkompleks" overfor Træna? Nei, det tror jeg egentlig ikke - selv om det er veldig fint der, så er det altfor mye folk på Træna!)

En titt nordøstover fra støtta i den blå timen - som har vært så fin gjennom hele vinteren, men som nå sier farvel og blir lenge borte!

Solnedgangene er blitt lengre og lengre - og snart er de helt borte også - livet er godt på Myken!

Noen av de siste mørke nattbildene vi får til for denne gang - over ser vi igjen sørvestover fra minnestøtta.

Jeg likte dette motivet (og spesielt skyene) så godt at jeg like gjerne tok (nesten) det samme en gang til :-)

Vi kan ikke utelate nord-øst heller - det er jo der Mykens sentrum ligger! Vi i utkanten er glad for at vi har dette pulserende miljøet å trekke veksler på når vi føler oss ensomme... :-)

Nordlyset gir seg nok slett ikke, selv om det nå er lyst om kveldene og natta - det er bare det at vi ikke kommer til å se det. Derfor måtte dette bildet med - sannsynligvis sesongens siste synlige Aurora. Vi hadde amerikabesøk sist uke, og på tross av ivrig speiding hver kveld/natt måtte vi konkludere med at det nå nok er for sent. Men - nye tider - nye muligheter: vi har elsket vinteren og den tidlige våren på Myken, men noe sier meg at vi kommer til å være rimelig fornøyde med ordentlig vår- og sommerliv også!